Tid for action

Skrev Karin Boye. Min mormor lærte meg å sette pris på dikt og lyrikk, og nettopp dette var ett av hennes favoritter. Jeg kvier meg derfor for å klusse det til, som en overgang til å snakke om endringer i forbruksvaner, men nå er det helt nødvendig å ta alle midler i bruk.

Marketing bransjen, eller snarere det motsatte nemlig hvordan forbrukeren forholder seg til marketing har endret seg radikalt de siste 12 månedene. Og dette øker på. Salgstallene fra Apple som jeg lærte fra Apple-direktør Alan Rosenfelds foredrag på Gulltaggen nylig, beviser påstanden. Det tok Apple 18 måneder å selge en million iPods, 74 dager å selge en million iPhones og tre dager å selge en million iPhone 3G. med andre ord, en million salg er redusert fra halvannet år til 3 dager!

For en stund tilbake var jeg selv en av dem som uttalte at ”endringene skjer ikke over natten, men la oss være forberedt!” Nå er min oppfordring og anbefaling at vi må ta konsekvensene av det vi står midt oppe i, og vi må gjøre det nå. Ikke står foran, ikke det vi forventer kan skje, men det som faktisk har skjedd og skjer i skrivende stund. Apple sine tall forteller oss at nå er det tid for action.

"Telling and selling is dead" sier Jim Stengal, han er Chief Global Marketing Officer i Proctor & Gamble, og har nok vært ute en vinternatt før. Mitch Mathews fra Microsoft sier det slik: “Den gamle modellen var "informere, overtale og påminne". Den nye modellen er å demonstrere, involvere og myndiggjøre”.

Min gode kollega Russell forsøker å få oss til å forstå at vi må satse på relasjonsmarkedsføring. Confetti sin markedsføring har i grunnen alltid hovedsakelig fungert på denne måten, bannerannonsering gir lite resultater. Er dette annerledes fordi du har 5000 kunder istedenfor 50? Nei, sannsynligvis ikke. Dette må vi også ta inn over oss i ethvert kundeforhold.

Kunden har fremdeles rett
En konsekvens av de nye tider er tilgjengelighet; forbruker forventer å få relevant informasjon når hun er klar for det, uansett når kundeservice stenger!

En annen konsekvens er dialog, med øvrige kunder, med produktsjefen eller andre ansatte. Jeg irriterer meg greneseløst over aktører som sender ut mailer som fra en konto som heter noreply@selskapet.no.

En tredje konsekvens er min forventning til innsyn og ærlighet. Jeg vil vite alt om hvor klær er produsert, hvilke tilsetningsstoffer fiskegratengen har og om StatoilHydros prosjekter utenlands. Før jeg bruker penger liker jeg å vite at det ikke er produsert av underbetalte barnearbeidere.

Jada, kanskje er kundene i ferd med å bli kravstore, men sannsynligvis er det én regel som fremdels gjelder, og det er at kunden har alltid rett.

Finanskrise har endret oss, men i reklamesammenheng kun til det bedre etter min mening. Det stiller strengere krav til mediet. Krav til dokumentasjon og ærlighet går begge veier. Transparente medier overlever, de som lenge har holdt seg tilbake må lide for det. Jeg kan i det hele tatt ikke forstå hvordan reklamekjøpere og annonsører gjennom tidene har akseptert at dokumentasjon holdes tilbake, slik en samlet dagspresse har tiet om sine page traffic tall. På nett måler vi alt, men kanskje det viktigste er at nettannonsøren har forstått gevinsten i å selv eie denne dokumentasjonen. Om visninger, klikk og salg av varer i en butikk. Hvorfor er man ikke like kravstore til dokumentasjon av øvrige medier?

”Ja visst gör det ont när knoppar brister, ont för det som växer och det som stänger”. Våren er her allerede enten vi vil eller ikke. Slik er det med årstidene, og slik bør det også være med forretningsmodellene til næringslivet.