Kirkegård for relasjoner!

Mitt utgangspunkt er de sosiale mediene. Senest idag satt jeg i en workshop i den fantastiske sommervarmen og fikk dette bekreftet, derfor mener jeg det er på sin plass å sette dette litt i sammenheng. Sette igang 'noe' innen sosiale medier, det gjør det aller fleste om dagen, og grunn til dette er bare for at alle andre gjør det. Starte opp en Twitter-profil med stort ståhei, for i løpet av altfor kort tid ikke oppdatere og enda verre, slutte svare på kommentarer, vel... Vi som har holdt på med nett en stund husker samme diskusjon for ti år siden, nettet er en trend som kommer gå over, nettstedene ble derfor i noen tilfeller det som er blitt kan informasjonskirkegårder, men dette er verre - man bygger relasjonskirkegårder.

I de tradisjonelle mediene gikk det å sluntre unna temmelig enkelt, hvis man sluttet å skrive så ble det ikke like tydelig. Idag, med et klikk ser du om det ikke har skjedd noe. Med en Twitter-konto, Facebookside eller en blogg så blir det så åpenbart pinlig når det ikke skjer noe. Og hvis du virkelig vil stryke under på dette, da slutter du rett og slett å ta del i konversasjon som foregår på, vel å merke, dine steder! Det er da som du bygger din egen relasjonskirkegård.

Et eksempel fra dagens workshop som jeg var med i ble det fortalt om en stor iskrem produsent her i Norge. Flere hundre medlemmer i fancluben sin. Ingen, og da mener jeg ingen, virker ta innover seg dette og kommentere hva alle de som poster innlegg mener. Dette bare viser at de som selskap faktisk ikke vil kommunisere med oss, eller viser at man ikke skjønner hvordan man gjør det, eller egentlig, at man ikke skjønner hvordan sosiale medier fungerer - de skaper en relasjonskirkegård for seg selv og oss andre.

Oppsummert kan man si: har du ikke lyst og komme tilbake til land, da skal du la være å sette seil og slippe fortøyningene - og fortsatt stå kvar på bryggen!

God sommer!